Kjennskap – den første nøkkelen til et distinkt merkeelement

Kjennskap er den mest grunnleggende indikatoren for styrken i et distinktivt merkeelement. Et element med høy kjennskap fungerer som en visuell snarvei til merkevaren, mens lav kjennskap innebærer risiko for bortkastet eksponering. Denne artikkelen forklarer hvordan kjennskap måles, hva det betyr – og hvorfor det er et kritisk første steg i arbeidet med å bygge effektive merkeelementer.

Building Distinctive Brand Assets

Artikkelen tar utgangspunkt i kapittel 9 i Jenni Romaniuks bestselger Building Distinctive Brand Assets og er den åttende i en serie om bokens forskningsbaserte tilnærming til beste praksis.

Kapittelet introduserer kjennskap som første indikator på styrken til et merkeelement. Kjennskap handler om hvor mange kjøpere i kategorien som gjenkjenner et element og forbinder det med en merkevare.

Kjennskap og verdi – hvorfor det ene betinger det andre

Et merkeelement kan være visuelt sterkt og konsistent brukt – men har ingen verdi hvis folk ikke kjenner det igjen.

Kjennskap gir elementet en identifiserende rolle. Først når et flertall umiddelbart kobler det til en merkevare, fungerer det som et sansbart signal som gjør at merkevaren er tilstede – uten bokstaver.

8 kategorier merkeelementer: Totalt har vi 17 kategorier når vi tar med underkategoriene. Og mange merkeelementer kan plasseres i flere kategorier.

Lav kjennskap innebærer høy risiko. Brukes merkeelementer uten støtte fra navnetrekket, forutsetter det at folk vet hva de representerer. Hvis koblingen mangler, faller verdien bort. Et ukjent element er støy.

Høy kjennskap gir større frihet. Det åpner for subtile, visuelle løsninger i reklame og pakningsdesign – og styrker merkevarens gjenkjennelse på tvers av flater og formater.

Hvordan måle kjennskap i praksis

Kjennskap må måles, ikke antas. Den mest presise metoden er å måle uhjulpen kjennskap til elementet (brand-cued unprompted recall). Respondentene får se et merkeelement og blir bedt om å si hvilken merkevare de forbinder det med – uten svaralternativer.

Merkemarkør-griden (The Distinctive Asset grid): Modellen viser hvordan kjennskap og unikhet avgjør hvilke grep som bør tas. Utdypes i bokens kapittel 11.

Metoden unngår gjetning og overestimering, og gir et realistisk bilde. Resultatene kan brukes til å sammenligne elementer, segmenter og utvikling over tid – og avgjøre hvilke merkemarkører som bør forsterkes eller fases ut.

Fra risiko til verdi – hva som skjer når kjennskapen øker

Et merkeelement med lav kjennskap innebærer en risiko. Uten støtte fra navnetrekket blir merkevaren ikke identifisert. Men når kjennskapen øker, endres verdien.

Romaniuk bruker Nike som eksempel. Da Swoosh-logoen ble lansert, hadde den ingen iboende mening - den var ingenting, og ble derfor alltid sett sammen med navnetrekket. I dag brukes den alene – i reklame, på produkter og i sponsorflater. Det som en gang var en risiko, har blitt en fordel. For mange betyr også «Just do it» bare én ting: Nike.

Hva er høy nok kjennskap – og hvorfor ikke-kjøpere er nøkkelen

Kjennskapen må være høy før et merkeelement kan brukes alene. Svært få elementer når dette nivået uten bred og målrettet eksponering.

Og viktigst: Merket må nå ut til ikke-kjøpere – kjøpere i kategorien som ennå ikke har valgt merkevaren. Kjennskap bygges ikke bare gjennom lojalitet (les: vaner), men gjennom synlighet.

Det er derfor avgjørende å eksponere merkemarkører i tilknytning til navnetrekket i reklame. Hvis ikke blir veksten i kjennskap langsom og uforutsigbar. Når koblingen er etablert – og målt – kan elementet effektivt slippes helt fri.

1997: Dan Wieden, grunnlegger av Wieden+Kennedy: «Kvelden før kunde­presentasjonen, da vi gikk gjennom arbeidet, følte jeg at vi trengte et slagord som var samlende – ett som snakket både til de mest dedikerte toppidrettsutøverne og til dem som bare tar en morgentur.» (kilde)

Kjennskap – nøkkelen til effektiv branding

Kjennskap er inngangsbilletten for et distinkt merkeelement. Når elementet er godt kjent, kan det brukes strategisk – alene og effektivt. Lav kjennskap krever navnestøtte. Høy kjennskap gir større rom for kreativitet og effektiv forenkling.

Å måle kjennskap gir innsikt i hva som fungerer – og hva som må bygges. I neste artikkel ser vi nærmere på det neste kriteriet for en sterk merkemarkør: Unikhet – og hvorfor det ikke er nok at folk gjenkjenner et element.

--

Ønsker du en prat om hvilken type merkemarkører som er et strategisk valg for din merkevare – eller et inspirasjonsforedrag knyttet til tema?

Ta kontakt.

Relaterte artikler