Det er uansett vanskelig å tenke seg at Beirut ikke var klar over at hovedlogoens utrykk ville gi et usympatisk inntrykk. Så hvorfor da velge, eller prioritere dette skarpe designgrepet?
Var designmålet å gjenspeile presidentkandidatens personlighet? Og at en myk vennlig logo ikke ville oppleves troverdig, mangle viljestyrke – og miste bastantheten som en logo for et politikerjern som Hillary bør ha? Anbefalte han andre designgrep, men kandidaten var ikke til å rokke?
– Eller var han rett og slett subjektivt motivert (les uproff) i den forstand at han ikke ville at logoen skulle bidra positivt i valgkampen? Neppe det siste. Antagelig det første.
Genstruktur og subjektive fenomen
All god design er først og fremst menneskesentrert. Jeg har ganske lenge grubla – og vært småirritert, over hvorfor språket synes fattig når det gjelder objektiv vs subjektiv. Objektet vs opplevelsen.
Subjektivitet er på mange måter er et fyord i terminologien om design fordi begrepet generelt er nært knyttet til personlige preferanser og regnes derfor som irrelevant.
Men jeg har alltid tenkt at selv om noe oppleves subjektivt så er begrepet relevant og valid når andre opplever det samme.