Designdrevet merkebygging
Selv svært tekniske produkter snakker til oss gjennom sansene. Og vi reagerer helt automatisk. I løpet av dagen er det fint lite vi tenker noe særlig over.
Designdrevet merkebygging
Siden 2008 har jeg hatt fornøyelsen av å forelese på BI et par, tre dager i året, primært for bachelorstudentene til høyskolelektor Elisabeth Falck.
Frem til i år har forelesningene i hovedsak dreid seg om merkestrategisk teori ispedd et tonn eksempler og cases primært rundt det jeg mener er viktigere enn noe annet: Navn og visuell identitet.
Et godt merkenavn utmerket poengtert med visuelle grep er mer enn gull verd. Et godt navn skaper fordelaktige forventninger det leveres på. Et godt navn er høyst gjenkjennelig. Og helt uforglemmelig. Og et godt navn er billedlig og designbart. Selv Albert Einstein skal ha sagt – jeg forstår bare det jeg kan se for meg.
Design har ingen egenverdi
70% av all informasjon er ikkeverbal, hvorav 80% er visuell. Selv svært tekniske produkter snakker til oss gjennom sansene og vi reagerer automatisk. Underbevisste følelser motiverer handlinger og valg, og i løpet av dagen er det fint lite vi tenker noe særlig over.
Stort sett gjør vi det meste av det vi gjør mens vi tenker på noe helt annet. Ta på sko, gå på do, åpne flaske, lukke dør, smøre mat, hive søppel, krysse vei, kjøre bil, sitte, ligge, stå, gå…
All design begynner og slutter med mennesker, og er meningsløst når det er ubrukelig. Design har altså ingen egenverdi.
Unik og populær
I år er temaet design som merkestrategi. Og i og med at studentene tilhører instituttet for markedsføring har kommunikasjonsdesign, og hva som gjør en merkevare til et ikon – eller et ikon til en merkevare, fått størst plass.
Volkswagen Type 1, kjent som Boble (i mange land), Bille (i mange land), Marihøne (Frankrike), Frosk (Romania), Skilpadde (i flere land), Pukkelrygg (Polen) og Lille kakerlakk (Honduras), er et godt eksempel på et ikon (= unik og populær). Alle mennesker i alle land, styrtrik eller lutfattig, har hørt om denne bilen og vet hva den står for.
Designdisiplinene er grunnleggende like
Industri-, tjeneste- og kommunikasjonsdesign har det mest grunnleggende til felles; mennesker og kunnskap om hvordan vi mennesker bruker sansene, føler, reagerer, tenker og forstår ting. Generelt er vi like og reagerer stort sett på samme måte. 99,5 % av hvert enkelt menneskes genstruktur er identisk med alle andres.
Men designere løser selvfølgelig også mange, mange spesifikke problemer i mer unike situasjoner. Men igjen, generelt er universell utforming (i dobbel forstand) en god ide. Design noe som er brukbart og forstålig for de mange, men fremstår mest attraktivt og meningsfullt for det bruker- eller kundesegment løsningen er til for.
Som et av eksemplene på tjenestedesign benytter jeg det ferske frisørkonseptet Lean Studio. Du kan lese mer om Lean-prinsippene og Lean Studio her.
Ingen dårlige produkter overlever pga kul logo
Et merke og bedrift, tjeneste eller produkt er uløselig knyttet sammen, og gjensidig avhengig av hverandres ytelse og suksess. Ingen dårlige produkter overlever på grunn av en kul logo eller godt navn.
På den annen side vil et fortreffelig produkt eller tjeneste i regelen klare seg på tross av svak eller utydelig merkeidentitet. Argumentet er at et treffsikkert navn og visuelle kjennetegn vil effektivisere markedsføringen og raskere med færre ressurser oppnå høy merkestyrke (målt i kjennskap, kunnskap, preferanse).
Forelesningen er en 4-timers så vedlagt Slideshare består av 217 sider, og med nesten bare bilder er den selvfølgelig ikke helt selvforklarende. Tror likevel mye kan være morsomt. Det er bare å bla i vei.