Synnøve Findens distinkte identitet

Ikke selveste Synnøve Finden

Undersøkelser viste at mange kobler merkevaren Synnøve med Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling, Synnøve Solbakken (1857), og ikke selveste Synnøve Finden.

Undersøkelser viste også at mange mener nasjonalromantikken blir vel kjedelig og traust, og dermed irrelevant opp mot historien om en engasjert og fremtidsrettet utfordrer i dagligvaren.

Ved kartlegging av identitetsdesignets utvikling siden starten i 1928, fant vi også at den tøffe forretningskvinnen fra Finden, Synnøve selv, hadde vært inspirert av den vene bondejenta allerede ved den første utgaven av logo og pakningsdesign, og at hun sånn sett er en autentisk del av merkevarens historie.

Den spennende designprosessens problemstillinger var mange: Hvordan redesigne en visuell identitet som har eksistert i 90 år uten å miste gjenkjennelse? Hvordan designe en ny logo og et designspråk som er lekent, karakteristisk, energisk, lett å like, med potensielt ikonisk status?

Hvordan skal vi forlate Synnøve Solbakken, å ta den tøffe Synnøvejenta fra Finden videre?

I en undersøkelse blant unge i alderen 19 – 28 år hvor oppgaven var å tegne Synnøves logo på tre minutter etter hukommelsen, ble vi ganske overrasket over detaljer flere hadde med.

Og i all hovedsak avdekket undersøkelser at navnet, jenta, fletta og fargene gul og rød, sola og kua var vesentlige kjennetegn, og elementer vi ville utforske videre.

Meierikategoriens «first lady»

Synnøve var noe for seg selv. Hun var forut for sin tid, og tok utdanning i en tid hvor kvinner ikke en gang hadde stemmerett. Jenta med tiltakslyst, og pågangsmot dro etter meieriskole i Stavanger videre til hovedstaden Kristiania for å prøve lykken.

Bygdejenta ble fabrikkeier da hun sammen med sin Pernille Holmen tok spranget i 1928 og satset på Synnøve Findens Ostefabrikk på Vålerenga i Oslo.

Synnøve vernet også godt om sine oppskrifter og ideer, og historien forteller at hun en gang jaget en snushane fra Norske Meierier (Tine) på dør med en piassavakost.

Med Synnøve Findens (1882-1957) krav til råvarer og produkt, økte raskt ostens popularitet.

Jakten på Synnøve

Tidligere navnetrekk var en industriell type, muligens inspirert av firmanavnet på varebilene som fartet rundt på østlandet. I 2018 jaktet vi på Synnøves håndskrift og signatur.

Synnøvejenta ble også gjenstand for intens leting og utforsking. Den sterke bygdejenta skulle levendegjøres og være tilstede i tiden.

Hun måtte ha det rette uttrykket og være karaktersterk nok til å kunne opptre og være gjenkjennelig i ulike roller og sammenhenger, og også representere både Synnøve Finden AS og Synnøve gulost.

Det endelige valget falt på jenta utviklet i samarbeid med illustratør Arild Sæther.

Hun er sterk og ujålete og kan til tider minne mer om Pippi enn den vakre frøkna fra Solbakken, men mest av alt tenker vi på jenta som tok spranget fra Finden til hovedstaden.

Resultat

Føyer seg inn i en fin rekke av andre figurer, som Stupedama, Sundagutten og Stratoskua

Bransjekollegers uttalelser og gode skussmål i Dagbladet varmet godt og vi tar det som et sikkert tegn på at Synnøvejenta vil gjøre jobben og sakte, men sikkert bli en merkemaskot og ikon som effektivt bidrar til å bygge merkevaren videre.

Den nye profilen har også bidratt til økt entusiasme og ny giv i virksomheten, samtidig som at det ikke er noe tegn til at folket ikke finner osten sin. Salget av Synnøve gulost økte i lanseringsmåneden.

Internasjonal designpris i 2020. D&AD Awards er en internasjonal pris som første gang ble utdelt i 1962. I 2020 var det 20.000 innsendelser globalt, og 64 nominasjoner i kategorien «Branding».

Oppdragsgiver: Synnøve Finden AS Illustratør: Arild Sæther