Om nei til kundeforhold, fun og litt fame

De første årenes policy var å ikke ha langsiktige kundeforhold. Det mente vi ville hemme vår kreativitet og streben etter nye formuttrykk.

Lite fortune

I januar 1982 ble Art Aid Design Studio AS stiftet av Reidar Holtskog, Terje Børresen, Sven Skaara og meg selv, Frank Myrseth. Høsten 1982 ble den danske illustratøren og designeren Niels Ditlev partner.

Utgangspunktet for prosjektene var at de helst skulle tilfredsstille en kombinasjon av minst to av tre F-er fra uttrykket fun, fame and fortune.

Kreativitet og nytenkning ble ofte prioritert på bekostning av bunnlinjen og jobben for Galleri F-15 og Memphis-gruppen er et godt eksempel på mye fun og fame, og lite fortune.

Høsten 1983 ble Art Aid kontaktet av kunsthistoriker, skribent (skrev designkritisk for Arbeiderbladet i perioden 1981-86) og kurator ved Galleri F-15, Fredrik Wildhagen i forbindelse med en kommende utstilling av Memphis-gruppen sommeren 1984.

Galleriet trengte en utstillingsplakat og Wildhagen ønsket at Art Aid skulle designe den.

Memphis fra Milano

Memphis, grunnlagt av den berømte designeren Ettore Sottsass i 1981, designet postmodernistiske avantgarde møbler, stoffer, keramikk, glass og metallprodukter frem til gruppen ble oppløst i 1987.

Karakteristisk for gruppen var utradisjonelle kombinasjoner av materialer og farger og asymmetriske former.

Ettore Sottsass (1917 – 2007) som var designkollektivets grunnlegger og åndelige leder uttalte blant annet; Functionalism is not enough. Design should also be sensual and exciting.

Det fortelles at Memphis fikk sin uhøytidelige start i Sottsass leilighet i Milano en kveld i 1980, da verten inviterte en gruppe unge designere til å utvikle en glass-, keramikk- og møbelkolleksjon til The 1981 Milan Furniture Fair.

Gruppen protesterte mot alt det brune og oransje som hadde dominert 1970-tallet og var en reaksjon mot maskinestetikken i modernismen, dens selvhøytidelighet, og mangelen på humor og ironi.

De kalte seg «Memphis» fordi Bob Dylans Stuck Inside of Mobile med Memphis Blues Again var på platespilleren og nålen sluret frem og tilbake på de tre siste ordene i refrenget.

Memphis splittet designverden og fikk en enorm oppmerksomhet i media. Du enten elsket eller hatet dem.

Produktene ble utstilt over hele verden og Karl Lagerfeld innredet hele sin Monte Carlo leilighet med Memphis.

Band som Duran Duran og Culture Club som var store på MTV eksponerte Memphis i sine musikkvideoer. Møblene passet perfekt inn og fikk ikonisk status. Og David Bowie ble en lidenskapelig samler med mer enn 100 produkter i sin private samling.

Bowies samling ble solgt på auksjonshuset Sothebys etter hans død i 2016. Du finner mange fine bilder på Memphis sin side på Flickr. Også av plakatene.

Oppdrag uten honorar

Oppdraget for Memphis var helt i Art Aids ånd og vi ble utrolig begeistret og ikke rent lite stolte over muligheten til å tolke plakatene i Memphis-gruppens formspråk. Og det var selvfølgelig ekstra stas at Ettore Sottsass selv skulle komme til Norge og åpne utstillingen på Jeløya

Wildhagen ønsket at Art Aid skulle lage utstillingsplakaten, men ønsket, som vanlig var for gallerier, at det ikke måtte koste for mye. For selv å ha kontroll på tidsbruk og kreativ utfoldelse bestemte vi oss derfor for å gjøre jobben uten honorar. Og det ble sånn sett ikke etablert et kundeforhold.

Betingelsen var at vi skulle lage en serie plakater, i format 70×100 av meget høy produksjonskvalitet. Plakatene skulle selges under utstillingen og gi oss inntekter på den måten.

Evig liv

Resultatet av denne tilnærmingen har gitt Art Aid evig liv. Plakatene ble kjent og fikk oppmerksomhet hjemme og internasjonalt gjennom gull i Form konkurransen, nå Grafills Visuelt, og ikke minst gjennom plasseringen blant verdens femti beste plakater i Graphis i 1984.

Plakatserien ble de eneste utstillingsplakatene Memphis-gruppen benyttet i sin butikk i Milano. De er publisert i flere fagbøker og samlinger og finnes i den permanente utstillingen i Stedelijk Museum of modern and contemporary art and design, i Amsterdam.

Kollektvitet og branding

I 1987 designet og prosjekterte Art Aid motebutikken Panama i Molde i et distinkt postmodernistisk formspråk – blant annet inspirert av nettopp Memphis-gruppen.

En historie som beskriver kompromissløsheten i forhold til å sette det kollektive i sentrum var da Jon og Reidar skulle intervjues av lokalpressen under åpningen. Journalisten ville vite navnene på de som sto bak utformingen av butikken.

Jon og Reidar opplyste om at det var Art Aid. Journalisten ga seg ikke og ville ha med navnene på de to – ellers ble det ingen artikkel. Svaret til gutta var at da var det i grunnen ikke interessant, og avbrøt hele intervjuet.

Bakgrunnen for episoden var at alle jobber ble signert Art Aid, noe som var nytt og annerledes på den tiden da designeren var den som ble løftet frem, og de få byråene som var hadde designerens navn.

Strategien var å få Art Aid navnet eksponert så ofte som mulig på delleveranser av illustrasjoner/grafisk design i reklamebyråenes annonser og i bransjen. Det var Art Aids branding.

Men samtidig var dette også et uttrykk for et ualminnelig nært samarbeid internt – nærmest som et designkollektiv. Alle jobber ble diskutert hele tiden og takhøyden var stor. Kulturen var felles eierskap til designløsningene, bruken av vi fremfor jeg og et kollektivt og solidarisk ansvar for utviklingen av Art Aid som brand.

The signature of the artist

Et godt eksempel på hvor konsekvente vi var, var da Niels Dietlev skulle reise til Statoil i Stavanger for å signere flere flotte, kunstferdige original-illustrasjoner (airbrush) som ble laget for å illustrere hvordan olje og gass utviklet seg over millioner av år i jordens indre under Nordsjøen.

Statoil mente illustrasjonene var så gode at de ville ha dem i glass og ramme på styrerommet på Forus, og opphavsmannens signatur ble etterspurt.

Niels dro fra København, landet på Sola, tok taxi ut til Statoils hovedkontor og mens taxien sto nede og ventet på å bringe Niels tilbake til flyplassen, gikk han opp og signerte alle illustrasjonene med Art Aid – selv om det i bunn og grunn var han som hadde gjort hele jobben.

Den dag i dag

Vi skjønte selvfølgelig etterhvert at vår holdning til inntekter og motvilje til langsiktige kundeforhold ikke var særlig bærekraftig. Og selv om det ikke ble snakket så høyt om ble det etter hvert bygget opp en formell underliggende struktur, og økonomien kom på plass. Så også kundeforholdene.

Men kreativ utfoldelse, lagånd, takhøyde og felleskapsidealet ble aldri nedprioritert og lever godt den dag i dag. Teamtenkning, tverrfaglig samarbeid, evaluering av prosjekter, konstruktive tilbakemeldinger, anerkjennelse i plenum og eventuelle velmente rake pøkker på tomannshånd, er som kjent ting man aldri kan slutte å øve på.

Og mer enn 160 designere/ressurspersoner har i løpet av disse 35 årene vært innom Art Aid og/eller Grid. En stor takk til alle store og små bidrag i å skape design magic og customer delight.

I Inspirasjon som forretningsmodell kan du lese mer om de første årene og alt som inspirerte og påvirket oss.

Grid medarbeidere from Grid design AS