Kiki/bouba-effekten påvirker valg av navn og merkemarkører

Bouba og kiki rammer oss alle. Talelyder har et visuelt ekko, og dette ekkoet gjør at 95% av oss er enige om hvilken figur som er kiki og hvilken som er bouba.

Vi tror altså på det som ser ut som det vi hører

Kiki/bouba-effekten betyr at vi forstår og derfor både tror på og husker lettere (system 1) det som multisensorisk stemmer overens.

Når inntrykket som oppfattes av ulike sanser gjenspeiler hverandre skapes det en umiddelbar og intuitiv logikk og harmoni som appellerer. - Vi liker at ting henger på greip, for å si det sånn.

Både fonemet (talelyd som har betydningsskillende funksjon) og grafemet (grafisk utforming av en bokstav som har betydningsskillende funksjon) endrer forståelsen av ordet - selv om det er et ikke-ord.

Her er det vel kanskje noe som skurrer. - Eller?

Ved å bytte om på en enkelt bokstav får vi økt harmoni mellom lyd og bilde og produktet oppleves mer troverdig, selv om “navnet” altså er et ikke-ord.

I treffsikker og effektiv brandingdesign - enten det er snakk om “kniv eller klubbe”, fremhever merkenavnet produktets løfte og/eller egenskap og funksjon. Og identitetsdesignets distinkte markører fremhever navnet på en måte som gjør at merkevaren lett popper opp i hukommelsen.

Kiki/bouba-effekten handler også om et bidrag til å tenke fort og ikke langsomt

Forskningsmessig har fenomenet eksistert siden 1929 (Wolfgang Köhler), men har også blitt forsket mye på siden. Og i 2001 kom en stor undersøkelse (Ramachandran and Hubbard, 2001) basert på et eksperiment som ga fenomenet fornyet oppmerksomhet, og har siden vært kjent som Kiki/bouba-effekten.

Evolusjonsmessig har effekten eksistert så lenge det har vært mennesker på jorden.

Les også: What’s the Neuroscience Behind the Bouba/Kiki Effect?

Mange er kjent med Daniel Kahnemans forskning og bestselgeren: «Tenke, fort og langsomt»:

  • System 1 - Tenke fort; automatisk og ubevisst reaksjon basert på sanseinntrykk.
  • System 2 - Tenke langsomt; bruk av tankekraft for å løse et problem.

Karen Nelson-Field, forfatteren av den revolusjonerende boken: «The Attention Economy and How Media Works», kan blant andre fortelle oss at oppmerksomhets-spennet i digitale kanaler nå er nede i 2-5 sekunder. Det i seg selv er argument godt nok for å utvikle navn og merkemarkører som er intuitive og enkle å forholde seg til.

Det viktigste argumentet er allikevel at vi mennesker ubevisst tar avstand fra ting som skurrer eller ikke henger på greip. Merkevaren risikerer altså å bli avvist eller oversett.

Video 2.30 min: Et navnetrekk eller merkemarkør som er designet i henhold til lydsymbolikken vil være lettere å huske og gjenkjenne, samt fremstå mer troverdig (system 1 - umiddelbar og ubevisst prosessering). Se ved ca 1 min. 30 sek.)

Merkevarens personlighet og navnets tonalitet

Lyd har altså et visuelt ekko eller gjenspeiling - også kalt lydsymbolikk. Det vil si at uten at vi legger merke til det produseres det et bilde i hodet basert på lydens egenskaper.

Tonalitet (ordets melodi) og personlighet: Følelsene et navn fremkaller kan være basert på meningsinnhold, lydstruktur (rytme, alliterasjon) og/eller lydsymbolikken (Kiki/bouba-effekten).

Valg av tonalitet baserer seg ofte på merkets personlighet, men kan altså også bidra til å forsterke meningsinnholdet (ref. eksempelvis Brimly og Bromly)

Les: The Bouba-kiki effect on branding - how sound symbolism shapes design.

Googles redesign i 2015 er absolutt en bouba.

Mange designere forholder seg til kiki og bouba rent intuitivt, men ikke alle. Neste gang du får øye på noe som skurrer så vet du nå altså hvorfor.

I artikkelen Hva er en god navnebrif? Og på hvilken måte bidrar den til at merkevaren lykkes? kan du lese mer om navneutvikling og hva som gjør et navn til et godt merkenavn.

Fagartikler
Sidsel Lie