Setter du av ekstra ressurser i begynnelsen av konseptutviklingen, vil du ikke bare få et rikere og mer lukrativt konsept, du vil også få en smidigere implementering. Det er, med andre ord, vel verdt investeringen (ROI).
Motivene for implementering av et nytt retailkonsept handler om tre ting:
1. Salgsøkning
2. Styrket merkevare
3. Økt kampanjeeffekt
I tillegg ønsker man å videreutvikle beste praksis og skape en holdningsendret lønnsomhet gjennom hele verdikjeden.
Ved å utvikle et nytt retailkonsept har kjeden allerede vist endringsvilje ved å se på vekst og utviklingsmuligheter på flere områder: Det kan være posisjonering, markeds- og konkurransesituasjon, sortiment, visuell identitet, opplæring og logistikk.
Smidig implementering: Det er tre hovedområder du skal fokusere på:
1. Eierskap og samkjøring i organisasjonens avdelinger
2. Videreutvikling av beste praksis
3. Innsyn i driftsrelaterte utfordringer ute i butikkene
Via eierskap: Nøkkelen til suksessfull implementering av konseptet er avhengig av at det først og fremst etableres en synlig overordnet rolle i organisasjonen. Denne rollen må ivareta hele det konseptuelle ansvaret – på tvers og nedover i organisasjonen. Det må fordeles faglige mandater og etableres tydelige kommunikasjonslinjer.
Via innovasjon: Evnen til å snu seg fort rundt vil være avgjørende for om kjeden klarer å etablere beste praksis. Dette fordrer at tydelige kommunikasjonslinjer allerede er på plass når endringer i konseptet skjer. Bare på denne måten kan endringene fanges opp og beste praksis fungere. Resultatet vil være et konsept som hele tiden er levende, innovativt og i utfordrerposisjon på sine områder.
Via drift: Utviklingen og implementeringen av et bærekraftig retailkonsept krever et godt internt samarbeid og god forståelse for butikkdrift. I løpet av prosessen vil møtet med driftsrelaterte utfordringer ute i butikkene komme som en bombe hvis man stiller uforberedt. Behovet for lokal tilpasning – enten man liker det eller ikke, er alltid et faktum. Både markeds-, konkurranse- og eiersituasjon er forskjellig fra butikk til butikk. Og fra kjede til kjede.
The big five ved implementering:
1. Byggteknisk kompetanse. Og overordnet logistikk- og kundeflyt
2. Look ’n’feel – konseptuell utforming
3. 80/20 regel: 80 % gjennomstrømsfakturering. Sortiments og prisstrategi
4. Markedsføring og kampanjeplaner
5. Lokale driftskostnader, p-kost og varelager
Det handler om langsiktig strategi: Når et retailkonsept er klart for implementering, må du allerede ha konkretisert målbare suksesskriterier:
1. Tid og kostnadsrammer for hele prosjektet, men også for hver enkelt butikk
2. Effekten på merkevaren og sentrale strategier, men spesielt for butikkene
3. Læringsutbytte for hele organisasjonen, både sentralt og lokalt, men kompetanseoverføring til butikkene er spesielt viktig
Hvis ikke resultatene er målbare, vil det være fare for at det konseptuelle ”løftet” blir som pynten på juletreet. Pynten består – juletreet går. I tillegg må definisjonen av ”løftet” være tydelig kommunisert til alle ansatte. Alle i organisasjonen må være bevisst sine roller og vite hva de konkret skal bidra med på alle plan.
Undersøkelser viser at det ofte er det siste inntrykket som sitter – det er ikke for ingenting det heter at når enden er god er allting godt! Det kan altså være vel verdt å minne seg selv om underveis at den siste kontakten kunden har, før han forlater butikken, er kasseområdet.
Trond Aam skriver i sin artikkel Gull eller granbar? at vi finner en fellesnevner hos de butikkjedene som lykkes. De har gode gjennomarbeidede retailkonsepter i alle butikker og sterkt fokus på systematisk opplæring, ved siden av gode varer, effektiv vareflyt, og gode priser. Det handler om samarbeid mot et felles mål for hele organisasjonen – på alle plan. Da snakker vi payday.
Hege Bruce på LinkedIn
