Først når jeg så innlegget til forsker, rådgiver og samfunnsdebattant Maria Lundberg ble jeg klar over mine reaksjoner.
Lundberg er tidligere medlem av Arbeiderpartiet, men har i takt med partiets skritt til høyre tatt et skritt til venstre.
For egen del ble jeg medlem valgnatta for fire år siden da det ble klart at Frp ville komme i regjering. Et stusslig tiltak politisk sett, men vel inne på partiets hjemmesider fikk jeg justert mitt selvbilde et par timer før det leppestiftrungende «morna Jens».
Som partimedlem har jeg i løpet av valgkampen blant annet mottatt utalllige e-poster. Mange med valgkampbildet av Jonas. Jeg kan ikke huske mine reaksjoner utover at jeg vet jeg har tenkt et par ganger hvaerdetteforno? E-postene er ulest.
Først når jeg leste innlegget til forsker, rådgiver og samfunnsdebattant Maria Lundberg, i Aftenposten fredag 15. september, ble jeg klar over mine reaksjoner.
Som rådgiver i merkevarestrategi og idenitetsdesign er jeg til tider ganske rask til å blogge om feilslåtte merkenavn og visuelle identiteter. Særlig når det er viktig at de fremstår treffsikre, leverer på designmål og skaper de fordelaktige forventningene som det skal leveres på.
Bildet av Jonas har i høy grad spilt en rolle som valgkampens visuelle identitet.
Maria Lundberg påpeker at Støre er en vakker mann. Og det er mange som er enig det. Personlig har jeg alltid lagt merke til smilet. Om det er spesielt vakkert … Det er spesielt. Jeg ville valgt det.
Følelser er en ubevisst reaksjon på sanseinntrykk. Da snakker vi ikke om hat og kjærlighet, men sinnstemninger og emosjoner generert av sanseinntrykkene.
Disse følelsene styrer våre valg og adferd. Vi reagerer automatisk. Det bare skjer og er ikke noe du kan velge bort. Med mindre du er særlig bevisst hvor sårbar og lett påvirkelige du er.
Robert Cialdini (Psychology of Persuasion) løfter frem blant andre to eksempler: Når en blank sort limousin blir stående på rødt lys er det ingen av bilene bak som begynner å tute.
Derimot er det en litt tilårskommen rød Mazda (eller noe) tar det bare sekunder før tutekoret slår alle rekorder.
Når en dresskledd mann krysser gaten på rødt lys følger vi andre etter. Når fillefransen går over blir vi stående.
Marie Lundberg beskriver også portrettet som – En polert voksaktig versjon av lederen for landets største parti. Og der har vi det. Det var det jeg så. Nord Korea.
Hadde jeg reagert sterkt ville jeg kjent det. Men det gjorde jeg ikke. Det var jo Jonas. Men at jeg følte noe som gjorde at jeg intuitivt tok avstand ville nok en forsker enkelt kunne avdekke.
Før i tida hadde vi i reklame- og designbransjen en slags kleskode. Om ikke damene akkurat var ikledd drakt så var vi litt dressa. Og gutta hadde pen skjorte og jakke. I dag er det ingen som reagerer om du stiller med nærmest hva det skulle være. Både det ene og det andre sømmer seg.
Det vil si vi reagerer ikke så sterkt at vi legger merke til hvordan vi påvirkes. Det er ingen tvil om at du er mer overbevisende og troverdig, med større gjennomslagskraft når den mørke jakka er på.
Det vil si det finnes unntak. Selv har jeg tendens til å bli veldig engasjert med masse kroppsspråk og høy røst, og kan finne på å både trampe i gulvet og slå i bordet, så jeg må kompensere med lyse klær og huske på og både smile og le for ikke å skremme vettet av folk.
Sanseapparatet vårt skanner omgivelsene kontinuerlig. Vi mottar 60 millioner informasjonsenheter i minuttet.
Men er bare er bevisst 30 – 60 av dem, men påvirkes av alle. 30 – 60 blir prosessert intellektuelt. Daniel Kahneman, mannen bak adferdsøkonomien, skriver om dette i sin bok Tenke, fort og langsomt.
Tenke fort er System 1, og langsomt System 2. System 1 er den som foregår fort, automatisk og uten viljestyring.
Lundberg forteller at hun ventet med innlegget til valgkampen var over. Ja, vi påvirkes jo av det vi leser også. System 2.
Jeg avslutter som Lundberg. – Med vyrdsam helsing en sympatisør. Og legger til: “Hei, Jonas! hvis dere får ting mer på stell forblir jeg kanskje medlem selv etter at det er ut med Frp.”
I artikkelen Sanseinntrykkene styrer dine valg kan du lese mer om hvordan vi mennesker automatisk påvirkes.
